Forekomsten og typen av fotlidelser hos diabetikere varierer fra land til land,
men de bakenforliggende mekanismene når fotsår oppstår er antagelig de samme. Når diabetiske fotsår oppstår, er det som regel fordi flere risikofaktorer virker sammen. Hos de fleste pasientene spiller perifer nevropati en sentral rolle. 50 % av type 2-diabetikere har perifer nevropati – og derfor per definisjon en risikofot. Nevropati fører til nedsatt følelse og i noen tilfeller fotdeformiteter, ofte med et unormalt gangmønster.

Hos diabetikere med perifer nevropati vil et lite traume kunne gi et kronisk sår. Et slikt traume forårsakes ofte av trange sko, i forbindelse med at man går barbeint eller ved en skade. Nummenhet, fotdeformiteter samt redusert mobilitet i leddet kan forårsake unormal belastning av foten. På trykkbelastede områder dannes lett hard hud, kallus. Trykket fra denne harde huden virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av dette.

Dersom pasienten fortsetter å gå på sin følelsesløse fot, vil dette forhindre at såret gror, uavhengig av den utløsende årsaken til såret. Perifer karsykdom, som regel i forbindelse med et mindre traume, kan gi et smertefullt fotsår med en ischemisk komponent. Det er viktig å merke seg at hos pasienter med kombinasjon av perifer nevropati og perifer karsykdom kan ischemiske sår være smertefrie på grunn av nerveaffeksjonen.

Nevropati og ischemi forekommer ofte som senplager hos pasienter med diabetes type I.
Nedsatt følighet (nevropati) i føtter er svært vanlig hos disse pasienter, og de er da utsatt for sårdannelser. Gjenstander som ligger i skoene eller harde sømmer kan føre til groteske sårdannelser og som kan ende opp med en kollaps av fotens struktur (charcot-fot) eller koldbrann. Dette kan forebygges gjennom karkirurgi og ved bruk at spesialtilpasset fottøy. Ved behandling av diabetes-fotsår tilpasses ulike typer sårortoser, sårbehandlingssko, fotsenger, ortopedisk sydde sko, spesialsko. Bruken av disse hjelpemidlene er med på å sikre og fremskynde helingsprosssen.

For pasienter som er i faresonen kan ved nøyaktig og hyppigkontroll forhindre tap av verdifull og nødvendig gangfunksjon. Ved å hendvende seg til nærmeste diabetesteam på sykehus er pasientene sikret nødvendig oppfølging og kontrol. Et diabetesteam består som regel av en spesialst i indremedisin (medisinsk ansvarlig), diabetessykepleier og ortopediingeniør. NOF er banlt annet aktiv deltager i diabetesteamet ved Sykehuset Østfold Fredrikstad og Moss.

1. Regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter
2. Identifisering av risikoføtter
3. Opplæring av diabetiker, pårørende og helsepersonell
4. Hensiktsmessig fottøy
5. Behandling av patologi uten sårdannelse

1. SpesialskoOrtopediske spesialsko er sko og støvler produsert av ordinære skofabrikkanter, men i små spesialserier og tilpasset spesielle behov for stabilitet, plass, elastitet og funksjonalitet. Denne type sko kan i noen tilfeller erstatte spesialsydde ortopediske sko.
2. Ortopedisk sydde sko
3. Fotsenger
4. Sårbehandlingssko
5. Sårortoser

Ulike typer revmatisme kan forårsake store fotproblemer og skoproblemer. Smertefulle og degenererende krefter hindrer en normal gangfunksjon. I mange tilfeller kan dette helt eller delvis gjenoprettes med riktig avlastende oog støtabsorbenrende såler og fotsenger. Det kan også være behov for ortopedisk sydde sko eller speisalsko.

En revmatisk fot vil ha behov for stadig oppflgning med justering og korrigering av fottyet, ettersom sykdomsforløpet skrider frem. Revmatisme fører til stadig endringer i struktur.

1. Regelmessig inspeksjon og undersøkelse
2. Hensiktsmessig fottøy med stadig oppfølging , justering og korrigering

1. Spesialsko
2. Ortopedisk sydde sko
3. Fotsenger
4. Sårbehandlingssko
5. Sårortoser

Pasienter med diagnoser som pes. -planovalgus, -cavus, - adductus, - equinovarus, hammertå, metatarsalgi, hallux valgus, hallux rigidus, CP, MS eller partielle fotamputasjoner har alle en eller annen form for misdannelse. Tapt gangfunksjon på grunn av disse fotdeformitetene kan helt eller delvis gjenopprettes med ortopdeiske fotsenger, ortopedisk sydde sko eller speisalsko med ektra høyde, bredde og stabilitet.

1. Fottøy
2. Fotsenger

1. Spesialsko
2. Ortopedisk sydde sko
3. Fotsenger

Den paretiske fot betegner liderser forårsaket av en eller annen form for lammelse (polio, hemiplegi, CP, MS m.m.). Stabiliserende og korrigerende ortoser og ortopedisk fottøy kan gjennopprette en brukbar gangfunksjon, enten det er permanent lammelser eller som et ledd i en opptreningsfase.

1. Ortoser som er stabiliserende og korrigerende
2. Ortopedisk fottøy

1. Ortoser
2. Spesialsko
3. Ortopedisk sydde sko
4. Fotsenger

Frakturer (brudd) fører til nedsatt funksjon. Ofte gipses brudd ved sykehus, men ikke ved alle tilfeller lar det seg gjøre. Ved tretthetsbrudd i føtter og ankler er man avhengig av støtte for strukturen slik at det skadede området kan få ro. Bruk av fotsenger, ortopedisk fottøy, stabiliserende ortoser kan hindre bevegelse i området som er rammet.

1. Gips
2. Hindre bevegelse

1. Ortopedisk fottøy
2. Fotsenger
3. Stabiliserende ortoser