Artrose er den vanligste og mest utbredt revmatiske leddsykdommen. På engelsk; osteoartrhritis. Utbredelsen av artrose i den vestlige verden, gjør at den i dag betegnes som en av de store folkesykdommene. Forekomsten av artrose er vanskelig å angi nøyaktig. Det har blant annet sammenheng med den flytende overgangen mellom naturlig aldring og sykdom, samt at noen mennesker kan ha ganske betydelige artroseforandringer på røntgenbilder uten å ha særlig uttalte plager. Artrose er hyppigst fra 45-50 års alder og oppover. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen. Artose kan forekomme i enkelte ledd, eller opptre som en generalisert tilstand med flere angrepne leddområder, også kalt polyartrose. Mest typisk er at fingrenes ytterledd og midtledd, tomlenes rotledd, nakke og rygg, hofter, knær og stortærnes grunnledd blir angrepet.

Artrose preges av at brusken i leddet gradvis blir nedslitt og kan forsvinne helt. Over tid vil da bensubstansen bli angrepet. Knokkelendene i et ledd skal bevege seg i forhold til hverandre, men samtidig holdes sammen. Benendene i leddene er kledd med brusk som er glatt og elastisk, og skal sørge for at benendene kan bevege seg i forhold til hverandre. Når man blir utsatt for artrose vil det skje forandringer i brusken inne i leddet.

Vanlige smertestillende medisiner som paracetamol er førstevalg ved behandlingen av artrose. Hvis man ikke kommer til målet med dette, kan man kombinere paracetamol med betennelsesdempende legemidler. Slike betennelsesdempende medisiner skrives ut av lege. Glukosamin(sulfat og hydroklorid) er et legemiddel i Norge som i mange andre europeiske land. Det har vært et helsekostprodukt og finnes blant annet i synn.brusk. Virkningsmekanismen er ikke helt avklart. Noen studier har vist effekt på smerte og funksjon ved kneartrose. Andre studier har ikke kunnet vise til det samme resultatet. Glukosamin har få bivirkninger, man skal ikke brukes ved skalldyrallergi. Det foreligger lite dokumentert forskning på supplerende behandling ved artrose.

1. Håndleddsortose

Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd. Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet i Norge. 300 000 nordmenn har denne diagnosen. Revmatiske kvinner har økt risiko for svangerskapsforgiftning, behov for keisersnitt og større risiko for tidlige fødsler. I Norge har Rikshospitalet en egen avdeling som tilbyr behandling, avdelingen driver også med forskning på revmatisme. Det finnes i dag medisiner som kan lindre smerter, og medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen og forhindre invalidisering. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose, jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen.

1. Artrose
2. Leddgikt
3. Bekhterevs sykdom
4. Fibromyalgi
5. Systemisk lupus erythematosus
6. Urinsyregikt