Diabetiske fotsår skyldes hovedsakelig to komplikasjoner av diabetes; nervesykdom nevropati og åreforkalkning arteriosklerose. Høyt blodsukker over tid ødelegger nervene i føttene. Du kan ha nevropati i føttene uten at du legger merke til det, og det er den vanligste årsaken til at fotsår oppstår. Arteriosklerose innebærer forandringer i blodkarene, med innsnevringer som gir nedsatt sirkulasjon. Dermed får vevet mindre oksygen og næringsstoffer, noe som reduserer kroppens evne til å reparere sår. I tillegg økes infeksjonsrisikoen ved høyt blodsukker. Hos diabetikere med perifer nevropati vil en liten skade traume kunne gi et kronisk sår. Et slikt traume forårsakes ofte av for små sko, at man går barbeint, eller ved en skade. Nummenhet, fotdeformiteter samt redusert bevegelighet mobilitet i leddet kan forårsake unormal belastning på foten. På trykkbelastede områder dannes lett hard hud kallus. Den harde huden påvirker vevet under og vevsskade med blødninger og sårdannelse oppstår. Dersom pasienten fortsetter å gå som før på sin følelsesløse fot, vil dette forhindre at såret gror, uavhengig av utløsende årsak til såret. Behandlingsfottøy eller sårortoser avlaster og gir såret ro til å heles.

Ulike typer revmatisme kan gi store utfordringer i forhold til føtter og sko. Smertefulle og degenererende krefter kan hindre en normal gangfunksjon. I mange tilfeller kan dette helt eller delvis gjenopprettes med riktig avlastende og støtabsorberende såler og fotsenger. Det kan også være behov for spesialsko, eller målsydde sko. En revmatisk fot vil ha behov for jevn oppfølging med justering og korrigering av fottøy, siden revmatisme fører til stadige endringer i fotens struktur.  

Pasienter med diagnoser som pes planovalgus, pes cavus, pes calcaneovalgus, pes adductus, pes equinovarus, hammertå, metatarsalgi, hallux valgus, hallux rigidus, Cerebral Parese CP, Multippel Sklerose MS, eller de med partielle fotamputasjoner, har alle en eller annen form for misdannelse. Tapt gangfunksjon på grunn av disse deformitetene kan helt eller delvis gjenopprettes av fotsenger, spesialsko, eller målsydde sko med ekstra høyde, bredde og stabilitet.

Den paretiske fot har bakgrunn i en eller annen form for lammelse; polio, hemiplegi (halvsidig, etter for eksempel hjerneslag) Cerebral Parese CP, Multippel Sklerose MS, mm. Stabiliserende og korrigerende ortoser sammen med ortopedisk fottøy kan gjenopprette en brukbar gangfunksjon, enten lammelsen er permanent, eller som ledd i en opptreningsfase. For noen kan peroneusstimulator bedre gangfunksjonen.

Brudd frakturer fører til nedsatt funksjon. Ofte gipses brudd, men i de tilfeller det ikke lar seg gjøre, er man avhengig av støtte og stabilitet. Eksempel: tretthetsbrudd i fot eller ankel. Fotsenger, ortopedisk fottøy og stabiliserende ortoser kan hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet.

Menisken er kneets støtdemper, i tillegg til at den stabiliserer kneet. Meniskskader kan opptre isolert, eller sammen med leddbåndskader ligamentskader. Hos pasienter med fremre korsbåndsskader har ca 75% i tillegg en meniskskade. En medial meniskskade fører til økt belastning på brusken i mediale leddkammer og gir på sikt økt risiko for artrose. En lateral meniskskade er mer alvorlig enn en medial, fordi laterale menisk har større betydning for kneleddets stabilitet. En slik skade gir økt risiko for fremtidig instabilitet og artrose. Stabiliserende ortoser kan hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet, både i rehabiliteringsfasen, men også forebygge nye skader.

Overstrekking av ledd hyperekstensjon er bevegelse av sener eller muskler utover det normale og kan være årsak til skade, særlig blant idrettsutøvere, men kan også komme av ulykke. Ankel, kne, albue og håndledd er de leddene som vanligvis er involvert. Støttende ortoser kan hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet, både i rehabiliteringsfasen, men også forebygge nye skader.

Kneskål utav ledd patellaluksasjon er en tilstand der kneskålen går ut av ledd og til siden. Kneskålen ligger som normalt, men kan lett skyves sideveis. Tilbakevendende patellaluksasjon kan opereres og etter en rehabiliteringsfase er prognosen god. Stabiliserende ortoser kan hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet, både i rehabiliteringsfasen, men også forebygge nye skader.

Ved kraftig skade mot et ellers normalt kneskjell kan det rotere og legge seg på utsiden av kneleddet. Det gir sterke smerter, kneet får en kraftig hevelse og det er vanskelig å bevege leddet.

Artrose ble tidligere kalt slitasjegikt. Det er en degenerativ leddlidelse som oppstår ved at brusken i et ledd brytes ned og det oppstår forandringer i knokkelvevet rundt. Artrose kan oppstå i alle ledd, men vanligst er ledd som er utsatt for stor belastning. Ofte ligger det en feilstilling til grunn. Røntgen vil kunne vise redusert bruskhøyde i leddet og forandret leddoverflate. Det kliniske symptomet er først og fremst smerte lokalisert til det påvirkede affiserte leddet og muskulaturen rundt. Leddbevegeligheten vil etter hvert avta, det kalles kontraktur. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen. Artrose kan forekomme i enkelt ledd, eller opptre som en generalisert tilstand med flere affiserte ledd, kalt polyartrose. Mest typisk er at fingrenes ytterledd og midtledd, tomlenes grunnledd, nakke og rygg, hofter, knær og stortærnes grunnledd blir angrepet. Stabiliserende ortoser kan virke smertelindrende, hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet.  

 Skoliose defineres som side til side skjevhet deviasjon av ryggsøylen i frontalplanet. Deformiteten forekommer i varierende grad i alle 3 plan, det vil si at det kan være avvik i forhold til normal lordose og kyfose samt rotasjon av ryggsøylen. Skoliose av ukjent årsak idiopatisk skoliose er vanligst og ses oftest hos unge jenter. Flere sykdommer og tilstander forårsaker skoliose; nevrologiske sykdommer, genetiske tilstander og abnormiteter i ryggsøylen columna. Symptomer er ryggsmerter og pustevansker, synlig skjevhet i rygg, skuldre, hofter og bryst. Kurvene synes på røntgen. Stabiliserende, korrigerende og støttende korsettortoser kan bedre funksjon.  

Lumbago er en samlebetegnelse på mange smertefulle tilstander i korsryggen lumbal columna. Lumbago skilles fra isjias ved at lumbago er en lokal smerte i ryggen, isjias er smerter som stråler fra ryggen og nedover i ene benet. Lumbago er en akutt innsettende smertetilstand som ofte blir bra av seg selv innen få dager. Likevel kan den i sjeldne tilfeller ha flere ukers varighet. Ryggsøylen i korsryggen er ofte utsatt for holdningsfeil og skjevheter eller skoliose som overbelaster muskulaturen langs ryggraden. Slitasjeforandringer i mellomvirvelskiver gir ofte smerte og kan påvises på røntgen som reduserte skivehøyder og forkalkninger langs kanten av ryggvirvlene. Langs ryggsøylen går det leddbånd ligamenter som kan bli betente og forårsake smerter. Stabiliserende, korrigerende og støttende korsettortoser kan bedre funksjon.  

 Isjias kjennetegnes av smerte i isjiasnerven, kroppens lengste nerve som går fra korsryggen, gjennom bekkenet, langs baksiden av låret, deler seg i to ved kneet og ender i tærne. Smertene er oftest utstrålende på grunn av irritasjon av en eller flere nerverøtter. Smertene kan være ledsaget av sensoriske forstyrrelser, lammelser eller refleksforandringer. Isjias opptrer ofte i kombinasjon med lumbago. Isjias er en forholdsvis vanlig smertetilstand som ofte misforstås, det er ikke en diagnose, men tegn og symptomer på at nerverøtter er irriterte. Prolaps er en årsak til isjias. Prolaps oppstår ved sprekk i mellomvirvelskiven slik at det gelelignende stoffet i midten av skiven presses ut og trykker på nerverøtter i ryggmargskanalen.  

 Skiveprolaps prolapsus disci betyr at den indre delen nucleus pulposus av mellomvirvelskivene i ryggraden har falt ut av sin normale stilling slik at det blir trykk på nerverot og eller ryggmargen. Mest kjent er isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 30-50 års alder.

Alle gravide gjennomgår en hormonell prosess som gjør leddbånd mer tøyelige og bekkenet mer fleksibelt. Dersom denne påvirkningen av leddbåndene i symfysen og eller iliosacralleddene (ledd mellom halebenet og korsbenet) medfører smerte og påvirker daglig funksjon, kalles det bekkenleddsyndrom. Bekkenløsning rammer mange kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel. En studie viser at halvparten av norske kvinner har rygg- og eller bekkensmerter i løpet av svangerskapet. Hos noen vedvarer smertene etter fødselen. En støttende bekkenbelteortose kan lindre og bedre funksjon.

 Ryggmargsbrokk myelomeningocele (MMC) eller spina bifida. Det er en medfødt skade på ryggvirvlene, en manglende lukking av nevralrøret som fører til brokkdannelse der ryggmargshinner og nervehinner poser ut. Ryggmargsbrokk er en komplisert og sammensatt tilstand med varierende grad av lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, utvikling av vannhode hydrocephalus og kognitive vansker. Graden av nevrologisk utfall er avhengig av hvor skaden er. For eksempel gir et høytliggende ryggmargsbrokk lammelser i større deler av bena.

 Skiveprolaps prolapsus disci betyr at den indre delen nucleus pulposus av mellomvirvelskivene i ryggraden har falt ut av sin normale stilling slik at det blir trykk på nerverot og eller ryggmargen. Mest kjent er isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapset presser på isjiasnerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 30-50 års alder.

 Nakkesleng, også kalt whiplash etter piskesnertbevegelsen nakke og hode blir påført når man for eksempel blir påkjørt bakfra i bil. Hva slags skade som oppstår, avhenger av hvor kraftig hodet beveges. Vanligst er overstrekking av muskler og leddbånd som gir symptomer i form av smerter og innskrenket bevegelighet i nakken. I noen sjeldne tilfeller kan skaden i nakken bli større og det kan samtidig forekomme hjernerystelse commotio cerebri. Noen får varige plager i form av nakke- og hodesmerter og noen får i tillegg psykiske symptomer. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom reelle forandringer i nervesystemet og forandringer som skyldes det å ha smerter. En støttende og avlastende nakkeortose kan virke smertelindrende i akuttfasen.

 Brudd fraktur i nakkevirvler cervikale virvler er en fryktet skade. Hvis bruddet er ustabilt, kan bevegelser i nakken føre til skade på nerverøtter eller ryggmarg. Avhengig av hvor høyt oppe i nakken skaden sitter, kan denne avklemmingen føre til fullstendige lammelser i bena, armene eller pustemuskulaturen. Årsaken til nakkebrudd kan være trafikkulykke, fall eller idrettsulykke.

 Artrose ble tidligere kalt slitasjegikt. Det er en degenerativ leddlidelse som oppstår ved at brusken i et ledd brytes ned og det oppstår forandringer i knokkelvevet rundt. Artrose kan oppstå i alle ledd, men vanligst er ledd som er utsatt for stor belastning. Ofte ligger det en feilstilling til grunn. Røntgen vil kunne vise redusert bruskhøyde i leddet og forandret leddoverflate. Det kliniske symptomet er først og fremst smerte lokalisert til det påvirkede affiserte leddet og muskulaturen rundt. Leddbevegeligheten vil etter hvert avta, det kalles kontraktur. Artrose er vanligst i hofter, knær og fingerledd, men kan forekomme i alle ledd i kroppen. Artrose kan forekomme i enkelt ledd, eller opptre som en generalisert tilstand med flere affiserte ledd, kalt polyartrose. Mest typisk er at fingrenes ytterledd og midtledd, tomlenes grunnledd, nakke og rygg, hofter, knær og stortærnes grunnledd blir angrepet. Støttende ortoser kan virke smertelindrende, hindre uønskede bevegelser og gi ro og stabilitet.  

 Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver ledsaget av smerter og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommene omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd. Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet, til langvarige sykemeldinger og uførhet. Det fins i dag medisiner som er smertelindrende og medisiner som bremser sykdomsutviklingen slik at man kan forhindre uførhet. Prognosene bedres ved tidlig diagnostisering og oppstart av behandling.